Valuta: Yen
BNP: NOK 32,7 billiarder (2010)
BNP vekstrate: - 0,6 % (2011)
Arbeidsledighet: 4,5 % (november 2011)
Styringsrente: 0,0-0,1 (desember 2011)
Inflasjonsrate: -0,5 (november 2011)
Den økonomiske situasjonen
Japan er verdens tredje største økonomi, og har opplevd en enorm vekst fra 1960. Landet er en stor aktør på det globale kreditt- og kapitalmarkedet samt i bistands- og klimasammenheng. Servicesektoren er stadig voksende, og står for 74 prosent av BNP. Jordbruksnæringen, der ris er hovedproduktet, bidrar med under to prosent av verdiskapingen. Japan er ikke rik på naturressurser, og råvarer, tre og fossilt brensel er blant hovedimportvarene. Hovedeksportvarene er biler, elektronikk og IT-produkter. De viktigste handelspartnerne er Kina og USA. Japan har en positiv handelsbalanse, og det er hovedsakelig eksporten som driver den økonomiske veksten, men dette gjør samtidig Japans økonomi sårbar for svingninger i eksport- og valutamarkedene.
Den japanske økonomien ble hardt rammet av den asiatiske finanskrisen på 90-tallet, og den rakk ikke å komme seg fullstendig før den ble rammet av finanskrisen i 2009. Eksportfallet i 2009 var på 25 prosent, BNP falt med fem prosent og ledigheten steg til et rekordnivå på 5,6 prosent. Jordskjelvet, tsunamien og atomulykken som rammet Japan i mars har hatt en betydelig negativ effekt på Japans økonomi. Vareproduksjonen falt med 15 prosent, vareeksporten og detaljomsetningen med 8 prosent og ledigheten steg med nesten 11 prosent. Gjenoppbyggingsbudsjettet er imidlertid ventet å dra den japanske økonomien ut av deflasjon og negativ realvekst i BNP i 2012 og 2013.
Japan er en eksportdrevet økonomi, og er påvirket av den globale markedsuroen og en yen som ikke er ventet å svekkes før 2014. Om den japanske økonomien snus til vekst eller blir værende i resesjon vil avhenge av hvordan gjeldskrisen i Europa utarter seg. I tillegg til uroen i Europa, har USA fremdeles høy arbeidsledighet, inflasjonen i Kina er høy, og veksten i Kina avtar. Disse faktorene svekker den japanske eksportindustrien. Atomulykken har i tillegg ført til et betydelig kraftunderskudd i Japan. Realinvesteringene, detaljomsetningen og vareproduksjonen synker. Prognosene for realvekst i BNP for 2012 ligger imidlertid på mellom en og to prosent.
Japan har verdens høyeste statsgjeld på over 200 prosent. Statsgjelden er ventet å øke til over 230 prosent av BNP i løpet av 2013. Statens gjenoppbyggingsbudsjett er på NOK 1.600 mrd., hvorav drøyt 80 prosent vil bli brukt over de første fem år. Landet har i tillegg verdens raskeste aldrende befolkning som krever økte utgifter til helse- og omsorgssektoren. Den kvinnelige arbeidsdeltakelsen er fremdeles svært lav sammenliknet med andre OECD-land. 70 prosent av japanske kvinner slutter å jobbe etter de har fått sitt første barn, og 65 prosent av alle kvinner med høyere utdanning er i jobb. Servicesektoren er dessuten svært ineffektiv.
Over 90 prosent av japanske statsobligasjoner er kjøpt opp av innenlandske finansinstitusjoner, som sørger for en høyere finansiell sikkerhet og stabilitet sammenliknet med Hellas og Italia. Dette har gjort at det japanske obligasjonsmarkedet fremdeles har tillit. Det er imidlertid fryktet at dersom Japan ikke klarer å forsikre langsiktig trygghet ved å vise at de kan håndtere budsjettproblemene, står obligasjonene i fare for å nedgrades. Dette kan medføre en dominoeffekt og påfølgende kollaps i det japanske obligasjonsmarkedet. Statsminister Noda forsøker å presse gjennom en merverdiavgiftsøkning fra det nåværende nivået på 5 prosent til 8 prosent i april 2014 og 10 prosent i august 2015, men møter motstand i samtlige opposisjonspartier. Den japanske sentralbanken (BOJ) har på grunn av den svært lave renten lite pengepolitisk spillerom for å øke aktiviteten i den japanske økonomien, men vil trolig øke oppkjøpene av statsobligasjoner. BOJ vil trolig begynne å kjøpe opp kinesiske statsobligasjoner fra og med 2012. Dette anses som et naturlig skritt som følge av Japansk økte fokus på Asiaregionen fremfor et politisk ønske i Japan om å diversifisere seg vekk fra dollar. Regjeringen har dessuten en vekststrategi hvor hovedpunktene er å stimulere til økt konkurranse og handel. Dette innebærer en økt interesse for å inngå frihandelsavtaler, men de sterkt subsidierte fiskeri- og jordbruksnæringene motsetter seg dette.