Forholdsregler i krise- og katastrofesituasjoner

Sist oppdatert: 02/11/2011 // Katastrofer kan oftest ikke forutses, men de kan begrenses gjennom beredskap. Beredskap motvirker også panikk, som i seg selv hindrer redningsarbeid og rasjonell handling. Retningslinjene nedenfor gjelder primært jordskjelv, men kan langt på vei brukes som generell kriseberedskap. Terrorhandlinger er omtalt spesifikt til slutt.

FØR ET JORDSKJELV

De aller fleste jordskjelv kan ikke forutses, selv med nitidig seismisk overvåkning. Dersom målinger skulle vise at det er overhengende fare for et stort jordskjelv, vil et varsel bli kringkastet på engelsk over NHK TV og enkelte radiostasjoner som AFN (810 kHz i Tokyo) eller Inter FM (FM 76,1 i Tokyo). Forskjellige restriksjoner vil bli innført, bl.a. i tog- og veitrafikken og for telefon. I en slik situasjon bør man følge lokale myndigheters anvisninger.

Etter et større jordskjelv et annet sted (som for eksempel i Tokyo noen dager etter Hanshin-skjelvet), kan det lett oppstå rykter og panikk. Ikke fest deg ved rykter om umiddelbart forestående jordskjelv som ikke bekreftes av meldinger over offentlig kringkasting.

1. Registrer deg hos norske myndigheter.
Selv om du er registrert lokalt i Japan, vil ingen av denne informasjonen deles med norske myndigheter. For å kunne hjelpe, er derfor viktig for oss å ha vi ha riktig navn, adresse, epostadresser, telefonnummer og mobiltelefonnummer. For organisering av gjensidig bistand mellom nordmenn er det viktig at vi kjenner organisasjons- eller firmatilknytning og særlige kvalifikasjoner (medisinske, språklige, tekniske, sjelesorg). Og ikke minst: gi beskjed når du reiser fra Japan, så du ikke etterlyses uten grunn. Les mer om registrering her.

2. Ta kontakt med lokale myndigheter der du bor.
Når du flytter til Japan for en kortere eller lengre periode, bør du raskt ta kontakt med myndighetene i ditt nærområde (ward). Det er den enkelte brannstasjon som har ansvaret for jordskjelvberedskapen lokalt. Brannstasjonene og kommunale kontorer har brosjyrer på engelsk som alle bør skaffe seg, med planer for krisesituasjoner og råd om personlig sikring.

3. Delta i øvelser.
Over hele Japan holdes jordskjelvøvelser 1. september hvert år. Utlendinger er velkomne til å delta. Øvelser og besøk på jordskjelvberedskapssentre kan også bli arrangert på andre tidspunkter. Det er bare å sette sammen en gruppe av interesserte og ta kontakt med nærmeste brannstasjon.

4. Finn ut hvor evakueringsområdet er.
Finn ut hvor evakueringsområdet er for nabolaget, for arbeidssted, for skole. Som oftest er det snakk om bestemte samlingssteder, som hver sogner til gitte evakueringssentre (oftest skoler el.lign.). Selv om huset ditt blir stående (og det blir det antagelig), er det viktig å kjenne til hvor det kommunale evakueringsområdet er. Det er hit nødforsyninger vil komme, samt medisinsk hjelp. Her vil det også finnes telefon. Gå dit, også med barna.

5. Lag din egen plan.
Alle skoler og mange arbeidsplasser har egne beredskapsplaner. Bruk disse, samt informasjonen fra lokalmyndighetene til å lage en plan for deg og familien.
Tenk på møtesteder og kontaktpersoner i forhold til ulike tidspunkt og dager.
Tenk på boligen/arbeidsplassen din. Hvordan kan du enklest mulig komme deg ut? Hvor skal du gå ?
Tenk på det området der du bor. Hva med faren for skred eller tsunami ? Hvor er nærmeste telefonboks ?
 
Sett opp en nabo- eller vennekrets bestående av for eksempel andre nordiske borgere, barnas skolevenner m. familie, medstudenter på universitetet, kolleger på jobben osv. Vitsen er å lage en lett tilgjengelig oversikt over personer man kan trekke på i en uoversiktlig situasjon der du fort kan trenge andres hjelp. Tenk på språkkunnskaper. 

Tenk på hva barna dine bør vite. Gjør tydelige og enkle avtaler med dem.

6. Lag en sjekkliste
En sjekkliste gjør det lettere å reagere riktig i en ekstrem stress-situasjon. Den vil hjelpe oss til å huske det viktigste og har telefonnumre, adresser osv.

7. Sikre deg at du kan kommunisere og identifisere deg og bli informert
Bær alltid japansk ID-kort på deg. Still inn en radio og TV på de stasjoner som vil ha informasjon på engelsk etter en ulykke (sjekk frekvensene i ditt område). Bær mobiltelefon på deg.

8. Sett sammen ditt eget kriseutstyr.
Tenk på hva du vil trenge for å greie deg noen dager uten vann og strøm og med vanskelig matforsyning. Lageret må gjennomgås og fornyes jevnlig.
- fullt utstyrt ”jordskjelvsekk” 
 (Ambassadens japanske jordskjelvsekker inneholder: hjelm, radio m. ekstra batterier, lommelykt m. ekstra batterier, førstehjelpspakke, kokekar, hermetisk brød, drops, honningbestikk, plastkrus, tennbrikett m. kokestativ, tau, to par hansker, regnjakke, presenning, 1,5 liter vann. Sekkene kan skaffes ferdig (i Tokyo for eksempel på Tokyu Hands i Shibuya og Shinjuku) eller man kan komponere sin egen.)
- drikkevann og mat for minimum fem dager (hermetikk, supper, kjeks)
- toalettpapir og artikler for personlig hygiene. Nødvendige legemidler. Bleier for småbarn. Våtservietter. Tørkepapir. Håndklær.
- fullt tøyskift for alle familiemedlemmer i tilfelle rask evakuering
- pass, forsikringspapirer, viktig medisinsk informasjon (også blodtype), kontanter, herunder til telefonbokser, telefonkort, skriveblokk og penn
- plastposer, stearinlys, fyrstikker
- saks, kniv, boksåpner

Dessuten bør du tenke igjennom situasjonen rett etter et jordskjelv.
 - lommelykt og sko ved alle senger (tenk glasskår). På alle soverom fløyte (for å tilkalle hjelp), på voksnes rom brekkjern og tau (for å komme seg ut).
 - brannslukningsutstyr lett tilgjengelig
 - plassering av støvler og regntøy og annet yttertøy

En del utstyr som er kjekt å ha i dagliglivet, kan ha stor beredskapsverdi:
 - en gassgrill, med ekstra gassbeholder
 - en sykkel
 - en full fryser
 - en full bensintank (selv om det kan være restriksjoner på biltrafikk)
 - en telefonsvarer (for beskjed etter ulykken om egen situasjon og hvor en er)
 - campingutstyr som soveposer og underlag, spritapparat, ulltepper
 
9. Sikre boligen din.
Møbler kan velte: Skru skapsiden til veggen – ikke bakplaten som vil være for svak. Det finnes også tvinger til å spenne mellom taket og høye møbler.
Ting kan falle: Tunge gjenstander (bilder, hyller) må ikke plasseres over senger. Ting som kan knuses eller skade bør stå langt ned i hyller og skap.
Dører kan sperres: Hold soveromsdører åpne. Fri passasje til barna.
Gass: Sjekk hvor og hvordan evt. gassforsyning i huset/leiligheten skrus av.
Vinduer kan knuses: Særlig utsatte vinduer kan belegges med plastfilm. Tunge gardiner kan beskytte på soverom. Skaff duk og tape til provisorisk reparasjon etterpå i nødvendige rom.
Det kan bli mørkt: Det kan være nyttig å ha nødbelysning Forsikringsoppgjør: Hva dekker forsikringen? Lag lister. Fotografer.


UNDER ET JORDSKJELV

De fleste jordskjelv varer maksimalt ett minutt. Tiden vil føles kort og intens. Når det først har begynt, har man bare noen sekunder på seg til å handle. Et jordskjelv kan være temmelig skremmende, men om man er beskyttet, er det oftest ikke farlig i seg selv.

1. Beskytt hodet
Hold deg unna ting som kan falle. Selv om nye bygninger er bygd for å tåle relativt store jordskjelv, kan lamper, takplater osv. falle ned. Lukk opp nærmeste dør. Søk tilflukt under et solid bord, i en døråpning eller i en tom korridor. Hold deg unna vinduer som kan knuse og hyller som kan velte, og trekk mot ytterkanten av store åpne rom.

2. Beskytt mot ild
Steng gass, slukk branntilløp.

3. Ikke løp ut
Du kan lett bli truffet av fallende gjenstander. Undergrunnsanlegg (T-bane) anses som relativt trygge.
Unntak: Eldre skrøpelige hus og åpne 1. etasjer (for eksempel et forretningslokale, garasje) med få bærende søyler.

4. Søk til et åpent sted
Om du er ute: Se opp for fallende gjenstander (skilt, glass, ledninger). Unngå husvegger, murer og stolper. En åpen plass er det beste.
Ved sjøen: obs på faren for tsunami.

5. Stans bilen
Om du er i en bil, parker i veikanten og bli sittende. Unngå å parkere på eller under broer og viadukter.

RETT ETTERPÅ

Det er en normal reaksjon at man reagerer med vantro og ikke makter å ta katastrofens realiteter inn over seg i de første timene etter et stort jordskjelv. Men det er viktig å samle seg. Det kan komme kraftige etterskjelv. Fokuser på det du må gjøre med en gang.

1. Beskytt mot ild
Umiddelbart etter et jordskjelv er det uhyre viktig å slukke eventuelle
branntilløp snarest. Tenk fremover: sjekk gassovner, elektriske installasjoner, andre energikilder for mulig brannfare.
Om gassledningen er skadet: åpne vinduet, steng hovedgasskranen.
Om elektriske ledninger er skadet: steng hovedstrømbryteren.

2. Vær rolig og tålmodig og hjelp skadede
Hvis noen er skadet, gi førstehjelp. Søk medisinsk hjelp på evakueringssted.
Hvis du selv blir skadet og er ved bevissthet, er det viktig å ikke bruke  krefter unødig. Prøv å tilkalle hjelp. Utnytt eventuelle kunnskaper i japansk. Hvis du må uttrykke deg på engelsk, snakk langsomt og med enkle ord.

3. Tapp vann i badekar og bøtter
Vannet kan raskt bli stengt, men det er vann i rørsystemet en stund.

4. Lytt på radio og TV og følg de instruksjonene som blir gitt
Finn frem jordskjelvsekken så du er klar om evakuering blir nødvendig.

5. Vurder om du må forlate huset straks
Åpne ytterdøren og planlegg hvordan du enklest kan komme deg ut. Vent til det er rolig. Bruk trappen, aldri heis etter et jordskjelv.

6. Vurder om du skal prøve å finne manglende familiemedlemmer, eller vente på dem hjemme
Det er meget klokt å tenke igjennom ulike scenarier på forhånd.

7. Gi beskjed om hvor du går
Om du må forlate huset, sett beskjed på døren om hvor du er og hvem som er med deg. Legg evt. igjen beskjed på telefonsvarer. Ta med jordskjelvsekken.

8. La bilen stå
Blokkerte veier vanskeliggjør redningsarbeidet, og mange veier er stengt.

9. Unngå skadede bygninger
De kan rase sammen. Det kan komme etterskjelv.


ETTERPÅ

1. Gi beskjed om hvordan du har det
Gi beskjed til familiemedlemmer, til arbeidsgiver og til norske myndigheter. Si fra også om du skulle være bortreist fra et jordskjelvrammet område !

Avhengig av hvor jordskjelvet er, kan telelinjer være mer eller mindre satt ut av spill. Uansett vil nettet (også mobilnettet) fort bli overbelastet. Myndighetene vil også ofte aktivt stenge vanlig trafikk for å sikre at essensielle kommunikasjonslinjer opprettholdes så langt som mulig. Telefonbokser vil sannsynligvis være i drift selv om det skulle skje strømbrudd, og de vil kunne betjenes med 10-yenmynter, men ikke med telefonkort. 7/11 jobber også med å installere nødlinjer i alle sine butikker i Tokyo. Disse landlinjene vil kunne benyttes i krisesituasjoner og vil være gratis å bruke.

Det vil være avhengig av situasjonen hvor lett det vil være å kontakte ambassaden i Tokyo. Det kan både være svært vanskelig for deg å ringe og svært vanskelig for alle å komme igjennom. Men prøv (i denne rekkefølge):
Hovednummer: 03-6408-8100
Satellitt-telefon: + 870-772-181-276

Er du i Tokyo, kan det letteste være å oppsøke ambassaden personlig. Hvis du ikke kommer frem til ambassaden, prøv UD i Oslo (om du kan ringe utenlands), eller evt. nærmeste norske konsulat i Japan.


UD i Oslo: + 47 2395 0000

Konsulatet i Kobe: 078-291-1317
Konsulatet i Nagano: 026-223-0011
Konsulatet i Sapporo: 011-231-1322
Konsulatet i Fukuoka: 092-291-3578

Går ikke dette heller, prøv en av de andre nordiske ambassadene i Tokyo
Finlands ambassade: 03-5447-6000
Sveriges ambassade: 03-5562-5050
Danmarks ambassade: 03-3496 3001
Islands ambassade: 03-3447-1944

Om du ikke får kontakt med arbeidsgiver eller ambassade selv, så be om hjelp på evakueringsstedet til å gi beskjed videre om navn og oppholdssted.

I 1998 opprettet NTT en gratis katastrofetjeneste som kalles Voice Mail System. Systemet virker slik at for eksempel et familiemedlem kan ringe inn en beskjed, og andre medlemmer av familien kan spille av beskjeden. 
For å legge igjen en beskjed:
a. Tast 171 + 1+eget telefonnummer inkludert retningsnummer.
b. Les inn en beskjed på maks. 30 sekunder.
For å høre eventuelle beskjeder som er lagt på ditt nummer:
1) Tast 171 + 2 + eget telefonnummer inkludert retningsnummer
2) Eventuell beskjed vil spilles av.

2. Hold sammen
I en kaossituasjon er det meget lett å tape hverandre av syne. Psykiske reaksjoner kan påvirke adferdsmønstre på overraskende måter. Vær sammen med barna hele tiden.

3. Søk kontakt med andre
Evakueringsstedene er en nøkkel for kontakt med japanske redningsmyndigheter, for forsyninger, medisinsk hjelp og familiegjenforening. På evakueringsplassen er det klokt å søke andre utlendinger. Det kan gi støtte til deg selv, og det vil lette redningsarbeidet.
 
Samarbeid med venne/nabolagskretsen om formidling av beskjeder, leting etter manglende familiemedlemmer/venner og organisering av hjelpearbeid.

Ta også kontakt med andre nordmenn i nærområdet.

4. Unngå bruk av beroligende medikamenter
Faren for etterskjelv og den generelle krisetilstand som vil prege tiden etter enhver større ulykke, gjør det tilrådelig å være mest mulig årvåken.

5. Ta aktivt del i redningsarbeidet
I den grad du har mulighet til det, vil du selv ha mye igjen for å engasjere deg i frivillig innsats. Ambassaden vil også søke å legge til rette for dette.

6. Ta vare på deg selv og dem omkring deg
Legg vekt på å sikre nødvendig hvile for voksne og barn. Sterke psykiske og fysiske reaksjoner er normale, men kan kreve medisinsk hjelp.

7. Innstill deg på å komme igjennom dette der du er
Det er lite sannsynlig at en evakuering fra Japan vil være nødvendig. Japan har et godt utbygd helsevesen, generelt god infrastruktur og ansvarlige og pålitelige myndigheter.

De fleste nordmenn i Japan er også bosatte her for kortere eller lengre tid, ikke besøkende. Dette gjør også at det både av sikkerhetsmessige og personlige og psykologiske grunner kan være lite tilrådelig å forlate stedet umiddelbart. 

Dersom situasjonen tilsier det, vil det imidlertid være mulig for norske myndigheter å rekvirere fly. Dette vil skje i Norge i samarbeid med andre nordiske land. SAS har en avtale med japanske myndigheter om dette. Evakuering med skip vil også være mulig i samarbeid med norske rederier.

AMBASSADENS ROLLE
Hovedoppgavene for ambassaden etter et stort jordskjelv vil være å:
- skaffe oversikt over rammede nordmenn
- ta imot og bistå nordmenn som trenger hjelp
- bidra til å koordinere frivillig bistand
- koordinere bistand fra norske myndigheter og organisasjoner 

Ambassadens mulige rolle vil naturlig nok være svært avhengig av hvor jordskjelvet finner sted. Om det finner sted i Tokyo, kan ambassadens funksjonsevne bli sterkt berørt. De nordiske ambassadene, og den sveitsiske som ligger rett over gaten, vil samarbeide med hverandre. Ambassaden tar uansett sikte på å etablere et operasjonssenter i egne lokaler for å ivareta grunnleggende krisefunksjoner. Om et stort jordskjelv finner sted i et annet område i Japan vil ambassaden etter behov også etablere nærvær der.


SPESIELT OM TERRORISME

Da terrorangrepet på undergrunnen i Tokyo inntraff i 1995, hadde Japan vært forskånet for terroraksjoner siden 70-tallet. 11. september 2001, terroraksjonene på Bali og angrepet på lokaltogene i Madrid er nyere eksempler på at terrorhandlinger kan ramme hvor som helst. Terroraksjoner er skremmende nettopp fordi de er uforutsigbare. Men derfor er også rykter om forestående terroraksjoner lite pålitelige. Likevel finnes det her som ellers regler som er kloke å følge i en slik sammenheng.

1. Unngå sekter og ekstremister.
I Japan som alle steder bør man være på vakt mot ekstreme organisasjoner og sekter. Hold dine omgivelser orientert om nye bekjentskaper. Kjenn omgangskretsen til dine store barn.
Hvis du opplever bestemte personer som påtrengende, rådfør deg med kolleger, medstudenter, helsepersonell eller rådgivningstjenester som ”Tokyo English Lifeline” (tlf 03-5774 0992). Ta gjerne også kontakt med ambassaden, nærmeste norske konsulat eller norske misjonærer.

2. Hold deg unna politiaksjoner.
Ikke slutt deg til ansamlinger av skuelystne.

3. Dersom du er i nærheten når noe skjer
Hvis du ikke selv er rammet, så vær oppmerksom på faren for å bli tråkket ned av folk som flykter i panikk. Når en eventuell panikkbølge er over, og dersom det ikke er aktuelt å bidra med førstehjelp, dra rolig ut av området og til bolig eller arbeidsplass. Gi beskjed om at du er i god behold (se over).
 


Del på nettet   |   print