Økonomi

21.10.2013 //

Valuta: Yen
BNP: USD 4,729 billioner (ca. NOK 32,121 billioner) (2013)
BNP vekstrate: 2% (2013)
Arbeidsledighet: 4,1 % (2013)
Styringsrente: 0,0 (2014)
Inflasjonsrate: 0,2 (2013)

Japan er verdens tredje største økonomi etter USA og Kina. Siden LDP og statsminister Abe overtok regjeringsmakten i desember 2012 har den innenrikspolitiske hovedprioriteringen vært å få fart på økonomien etter to tiår med relativ stagnasjon og deflasjon. Regjeringen har igangsatt en rekke penge- og finanspolitiske virkemidler, såkalt «Abenomics». «Abenomics» består av tre hovedtiltak: ekspansiv pengepolitikk, fleksibel finanspolitikk, og vekststrategier som skal stimulere til vekst i privat sektor. Den ekspansive pengepolitikken har blant annet medført en svekket yen-kurs, som har vært gunstig for eksportindustrien. De finanspolitiske tiltakene, hvor staten gjennom ekstraordinære budsjetter stimulerer økonomien gjennom eksempelvis store infrastrukturprosjekter, har gitt seg utslag i større etterspørsel til japansk industri og innen bygningsbransjen. Samlet har tiltakene ført til gryende økonomisk vekst og lønns- og prisøkning.

«Abenomics» innebærer også planlagte strukturelle reformer innen helsevesenet, landbruket og arbeidsmarkedet, som man bl.a. håper vil kunne oppmuntre til økt konkurransedyktighet internasjonalt, samt økt lønnsomhet og produktivitet. De strukturelle reformene har foreløpig ikke blitt implementert, bl.a. på grunn av motstand mot endringer fra flere særinteressegrupper. Videre er økt kvinnelig deltakelse i arbeidslivet et viktig ledd i Abes økonomiske strategi, da andelen yrkesaktive kvinner i Japan lenge har vært lav. Heller ikke på denne fronten har man så langt lykkes med å iverksette effektive tiltak som har gitt resultater. Det er mer fremgang å spore når det gjelder inngåelse av frihandelsavtaler for å øke Japans utenrikshandel, som også er en del av Japans strategi for strukturell reform. Flere større frihandelsavtaler ligger an til å undertegnes i de nærmeste årene, bl.a. TPP («Trans-Pacific Partnership» der bl.a. USA deltar) og en frihandelsavtale mellom Japan og EU. 

Japan har den høyeste offentlige gjelden av alle OECD-land, på ca. 240 % av BNP. For å håndtere denne høye gjelden og stadig økende utgifter til blant annet eldreomsorg og helse, besluttet myndighetene å øke merverdiavgiften fra 5 % til 8 % i april 2014. Endringen la en kraftig demper på privat forbruk, som utgjør omtrent 60 % av Japans økonomi. En ytterligere 2 % økning av salgsskatten til totalt 10 % var planlagt for 2015, men i lys av de negative forbrukstallene har Abe-regjeringen besluttet å utsette økningen til 2017.

Eksport utgjør ca. 15 % av Japans BNP. Kjøretøyer, maskinvare, verktøy og elektronikk er de største eksportartiklene. Fossile energikilder utgjør størsteparten av importen (32 %), etterfulgt av maskiner (19 %), mat, kjemikalier og råvarer. Japans fire viktigste handelspartnere er Kina (17 %), USA (15 %), EU (9 %) og Sør-Korea (7,5 %). Japans handelsbalanse har med få unntak vært positiv siden midten på 80-tallet. Etter trippelkatastrofen (jordskjelv, tsunami og atomkatastrofe) i 2011, som medførte midlertidig stans i samtlige av Japans 48 atomreaktorer, har imidlertid handelsbalansen vært negativ grunnet økt import av energi (råolje og LNG).

Handel med Norge utgjør p.t. 0,2 % av Japans totale handel, men Statens Pensjonsfond – Utland (SPU) har investert omkring 7 % av fondet i Japan. Japan er et av Norges viktigste markeder for sjømat, mens hoveddelen av importen fra Japan består av biler, elektronikk og maskinvarer.


Bookmark and Share