Politikk

21.10.2013 //

Innenrikspolitikk

Liberal Democratic Party (LDP) vant nok en brakseier i valget til Underhuset til Japans parlament 14. desember 2014. Statsminister Shinzo Abe kunne dermed danne regjering på ny 24. desember. LDP har sammen med koalisjonspartner Komeito solid flertall i begge kamrene i Japans parlament. LDP og Statsminister Abe har hatt regjeringsmakten i Japan siden desember 2012 da de avløste Democratic Party of Japan (DPJ).

LDP-regjeringens hovedsak har siden valgseieren i 2012 vært å revitalisere den japanske økonomien. Gjennom såkalt «Abenomics» håper LDP å kunne ta Japan ut av resesjon og bidra til bærekraftig økonomisk vekst. Hovedpunktene i «Abenomics» er pengepolitiske tiltak (hvor Sentralbanken øker pengemengden ved å trykke penger og kjøpe opp statsobligasjoner), finanspolitiske tiltak (økonomiske stimuluspakker som skal sette fart på forbruket, industriproduksjonen og øke bedriftenes investeringsvilje), og vekststrategier som består av strukturell reform og effektivisering av arbeidsmarkedet, skattesystemet, helsesektoren, elektrisitetsmarkedet, og ikke minst landbruket.

Statsminister Abe forsøker også å innføre en rekke sikkerhetspolitiske reformer og regjeringen har bl.a. innført et nasjonalt sikkerhetsråd etter amerikansk modell og foretatt en oppmykning i eksportkontrollen av forsvarsmateriell. Regjeringen har også foretatt en nytolkning av pasifistparagrafen i Japans grunnlov, hvor det åpnes for at japanske styrker under gitte betingelser kan utøve såkalt kollektivt selvforsvar, dvs. komme allierte styrker til unnsetning skulle disse bli angrepet.

Trippelkatastrofen (jordskjelv med påfølgende tsunami og atomkatastrofe) som fant sted 11. mars 2011 krevde om lag 18.500 menneskeliv, og nesten 400.000 hus ble helt eller delvis ødelagt. Samtlige av Japans 50 atomreaktorer ble etter ulykken midlertidig stengt for sikkerhetsgjennomgang. Kjernekraften har blitt erstattet med kostbar importert fossil energi og har ført til betydelige handelsunderskudd for Japan. Regjeringen ønsker en gradvis gjenoppstart av atomkraftverkene hvis sikkerhetssituasjonen tilsier det.

Utenrikspolitikk

Statsminister Abe presenterte etter sin tiltredelse i desember 2012 en ny utenrikspolitisk doktrine. Doktrinen fastslår at «Japans evige nasjonale interesse» er å sikre at Asias havområder er frie, åpne og regulert av internasjonal lov, og ikke makt. Regjeringen Abe har også gjort klart at USA fortsatt er og vil være Japans viktigste allierte og Tokyos utenrikspolitiske hovedprioritering. USA er Japans sikkerhetsgarantist gjennom landenes bilaterale forsvarsallianse.  Dernest kommer relasjonene til hhv. Kina og Sør-Korea, mens forholdet til Australia, India og ASEAN-landene er prioritet nummer tre. Regjeringen har så langt også vektlagt næringsfremme og frihandelsavtaler.

Regjeringen Abe la i desember 2013 frem en ny nasjonal sikkerhetsstrategi som skal styrke Japans forsvar og evne til å beskytte eget territorium. Strategien er Japans tilsvar til en stadig mer spent regional situasjon hvor maktbalansen er i endring grunnet Kinas voksende økonomiske og militære makt, samt stadige missil- og atomtrusler fra Nord-Korea. Strategien er en del av Japans såkalte «proaktive bidrag til fred» hvor Japan ønsker å spille en større rolle internasjonalt og bidra mer aktivt med egne selvforsvarsstyrker i internasjonale operasjoner.

Japans utenrikspolitikk preges av territorielle og historiske uoverensstemmelser med flere av sine naboland. Mest sentralt står territorialkonflikten med Kina over Senkaku-/Diayou-øyene i Østkinahavet, som gradvis har eskalert etter at japanske myndigheter kjøpte opp øyene fra en privat japansk eier i september 2012. Under APEC-toppmøtet i Beijing november 2014 møttes statsminister Abe og Kinas president Xi Jinping for første gang siden de tiltrådte i sine respektive stillinger. Japan har også en territorialkonflikt med Russland om de såkalte Nordområdene/Sør-Kurilene nord for Hokkaido. I tillegg preges Japans forhold til nabolandet Sør-Korea negativt av historiske uoverensstemmelser over Japans okkupasjon av Korea-halvøya (1910-45), samt det Sør-Korea ser som manglende japansk oppgjør med sin krigshistorie.


Bookmark and Share